Grensetreff 16. – 18. september 2016

Birkebeineren Hotel og Apartments på Lillehammer var rammen rundt for årets Grensetreff. Det er 20 år siden det første Grensetreffet ble arrangert i Arvika. Initiativet ble tatt av Nils Björkdahl og har siden vært en årlig sammenkomst med unntak av et par år hvor det var andre fellesarrangementer.

I år var 27 danseglade folkedansere og 1 spillemann samlet i OL-byen Lillehammer. I år har Lillehammer vært vertskap for Ungdoms-OL i 2016 som ble arrangert 13. -21. februar.

For våre svenske venner var det en svært lang reise, ca. 45 mil. Noen valgte derfor å ankomme på torsdag kveld.

Utover fredagskvelden var alle samlet til en deilig middag.  Det ble tid for vennskapsklemmer og mimring om tidligere samlinger mens vi koste oss med maten.

Etter måltidet samlet vi oss i Speiderhuset. Til OL i 1994 bygget VG sitt pressesenter i tilknytning til Speiderhuset. Etter OL ble pressesenteret overført til Speiderforeningen på Lillehammer. De fikk nå et stort flott lokale.

Der ble det danset til inspirerende musikk av vår trekkspiller Øyvind Knutsen med god musikalsk følge av Per Thorstein Kolle. Utpå kvelden trengte vi alle en pause fra dansen. Da hygget vi oss med kaffe og hjembakte kaker. Da mange kjente på at det hadde vært en lang kjøretur, ble kvelden avsluttet tidlig.

Etter en tradisjonell god frokost, gikk vi ned til Speiderhuset hvor formiddagsdansen foregikk. Her fikk vi besøk av ekteparet Aud Hernes og Jon Oppheim. Begge hadde vært med på Leikarringen Noreg sin Frankriketur i 1962. Aud var leikleder fra 1958 til 1961, mens Gullik Kirkevold var spellemann i samme periode.

Etter en god lunsj, gikk turen til Maihaugen. Her fikk vi en ung kunnskapsrik guide. Hun gav oss først en orientering om hvordan Maihaugen ble til. Anders Sandvig startet i 1887 sin samlergjerning og la grunnlaget for det som skulle bli De Sandvigske Samlinger. I løpet av de neste 14 årene kjøpte han mange gårder og mye utstyr. I 1901 solgte han sin samling til Lillehammer Bys Vel som i 1904 åpnet de Sandvigste Samlinger på Maihaugen. Siden har samlingene øket i omfang og i de siste årene har det også blitt mange hus fra en tidsperioden som de fleste av oss har opplevet i barndommen. Det siste tilskuddet er at dronning Sonjas barndomshjem skal flyttes hit. Grunnmuren er under oppførelse.

På 1800-tallet var skolestua et viktig sted for læring, men også streng oppdragelse. Vi fikk føle litt på hvordan lærerinnen hadde kustus på elevene. Før innmarsj i skolestua var det oppstilling med jenter og gutter på hver rekke. Deretter var det litt enkel gymnastikk før lærerinnen gav ordre om å gå inn.  Når alle hadde hilst på lærerinnen, fikk de de lov å sette seg. Spanskrøret ble brukt når eleven ikke oppførte seg bra, Arve fikk føle det på kroppen.

Per Thorstein ble hørt i Katekismen, men det ble ikke som forventet, han må lese og huske bedre til neste time.

Vår unge guide ledet hun oss gjennom bygdekulturen i Gudbrandsdalen, byggeskikkene og hvordan livet på gårdene var. Storgårdene var et lite samfunn i seg selv med mange arbeidsoppgaver og mye arbeidsfolk.

Besøket på Maihaugen ble avsluttet i Lillehammer sentrum hvor jernbanestasjonen hadde en sentral plass. På stasjonene stå et gammelt damplokomotiv med passasjervogner og en postvogn for sortering av post.

Etter en hyggelig og interessent tid på Maihaugen, hadde vi noen timer til egen disposisjon frem til kveldens middag. Denne tiden ble benyttet på forskjellig vis.

Middagen var god også i kveld og stemningen var lystig. Det er alltid nok av samtaleemner når vi treffes. Et fyldig sanghefte med både svenske og norske viser, fikk stemningen ytterligere opp

Vi trakk etter hvert ned til Speiderhuset hvor dansen fylte nesten resten av kvelden. Kristin og Inga byttet på å lede dansen, som de har gjort på mange Grensetreff, til alles tilfredshet.

Vi hadde en god pause med kaffe og hjembakte kaker og nok en gang kom sanghefte frem. Øyvind akkompagnerte sangen på en svært entusiastisk måte sammen med Per Thorstein på fele. Det satte ekstra stemning i de feststemte folkedansere.

I kveld i gikk dansen lystig med Øyvind og Per Thorstein som gode musikere. Ved midtnatt var det en fornøyd og sliten gjeng som samlet seg til avslutning og broderring.

Søndag står i avskjedens tegn. Men først er det frokost og deretter en flott tur til Lystgårdsbakkene. Til tross for tett tåke var det juniorhopprenn i kombinert. Det var ikke mulig å se hopperne før etter at de hadde landet. Når hopprennet var avsluttet kunne vi ta skiheisen til topps. De ble en fin tur, men dessverre lå fremdeles tåka tett. Den begynte å lette, men det ble aldri klart mens vi var på toppen. Øverst i hopptornet stiller Lars og Inga seg ved siden av en stillisert skihopper¨. Det var først nå vi igjen stå nede på sletta, at det klarnet het opp. Da fikk vi se hele hoppanlegget og det var imponerende. Noen benyttet anledningen til å «tenne» olympiailden igjen.

Nå beveget vi oss ned til hotellet for et siste felles måltid. Det hele ble avsluttet på tradisjonelt vis. Kulturella foreningen fikk overrukket et eksemplar av vår 90 års beretning. «Hvem kan segle for uten vind» avsluttet broderringen og til sist fikk alle en bjørneklem.

Live takket alle for en fin helg og en spesielt takk til leikledere og musikere og ønsket alle vel hjem. Vi ser alle så frem til neste års samling.

Siste post på programmet var fellesbilde. Noen hadde allerede reise hjem før bildet ble tatt.